torsdag 24. mars 2011

Dicke Dick Dickens

Kongen på haugen og den aller farlegaste mannen i Chicago ! 

Såg Dicke og Effie på teater i går, og det var aldeles fantastisk! Til alle som er litt interessert i teater - og radiohøyrespel: de må gå å sjå det. Fantastisk samspel mellom dukker og levande menneske, heile stykket var løyst på ein humoristisk og god måte. Eg lo heile vegen heimatt.

tirsdag 22. mars 2011

LykkeLi

                                                                                        Bilete lånt i frå www.glowlight.com.au


Toppen av lukke på slutten av ein laaaaang måndag?

Fitness fusion - Glowstick special på Elixia, akkopagnert av Lykke Li "I follow rivers".

Alle stod og dansa med lysande armeband, slitne og smilande.

Fiiiiiint.

torsdag 10. mars 2011

Minner frå Usa- turen

Eit innblikk i turen vår...

onsdag 9. mars 2011

Vendepunktet

Det er andre gongen me har vore i Usa, tredje gongen me har truffe folka frå teamet på FHC.
Det har vore fantastisk. Det har vore vendepunktet i familien vår. Etter me traff Matthew, Carol, Greg, Andrea, Dr.Bernardo og Donna så har alt endra seg - eller eigentleg så endra det seg litt allereie då me høyrde om dei.

Då vesla var seks månedar gamal såg det som svartast ut for ho, og dermed også oss. Hennar framtidsutsikter var dårlege, og det var vanskeleg å svelgje når ein lege sa rett ut at ho kunne gløymast, få eit nytt barn i staden. Når du sit med det vakraste velse jentebarnet i armane, og du kjenner kjærleik, men også redsel, frykt og engstelse - korleis kan ein nokon gong gje opp?

Eg hugsar heile den sommaren som grå, kald og våt - det regna og regna. Eg prøvde desperat å få i ho mat, og taktikken var å bruke vippestol, synge og alt anna som kunne få avleda merksemda hennar slik at det sklei inn noko graut i den medisinerte kroppen. Eg amma og ho beit. Eg trur ikkje me såg spesielt lukkelege ut, heller fullstendig utslitne og redde. Svigermor mi nemde så vidt Doman og Liveåtte, så var det i gang. Me googla og googla, og me byrja lese alt me kom over - og mens me gjekk trilleturar for å lokke fram svevnen hjå frøkena, byrja me å draume og håpe.

Det er eg så uendeleg glad for i dag. Frøken Dings er ikkje berre på veg fram og opp, men resten av familien har det også betre. Det er godt å kunne føle at ein har kontroll og styring sjølv.

Ps. 2 år og 4 mnd gamal har ho byrja å lese.
Kvifor skulle me gje opp?

JET LAG

Eg skriv det med store bokstavar, Frøken Dings har JET LAG. Me kom heimatt på sundag, men ho er framleis i villreie på tida. Ho har lagt vaken kvar natt, og i går sovna ho overalt midt på dagen. Etter fyrst å ha sovna frå leik på golvet, deretter i badekaret prøvde eg å leggje ho i senga  - nei, takk mamma!

Me er enno ikkje ferdig utpakka, og eg har mykje å fortelje om dagane i Usa. Men akkurat no er det litt andre ting som må prioriterast. Ein stykk skrikarunge, f.eks.

torsdag 3. mars 2011

A family with hope



1. dag på instituttet er over, det har vore ei intens, men flott oppleving denne gongen også. Me vert hjarteleg mottekne, folka som jobbar der er så flotte og positive. Det er alltid fokus på det ein får til, og det som er positivt, ikkje på kva som ikkje ser bra ut.

Testane i dag såg bra ut på mange områder, det er kjekt når det går framover - og me fekk mykje skryt for innsatsen me har gjort. No ligg me slagne på sofaen alle saman, me har 20 minuttar med DVD som skal sjåast til i morgon. Og nye 10 timar på instituttet framføre oss - best å vere utkvilte. 

Det hjelper på med ostekake frå Cheesecake factory for å få motivasjonen på topp :0) 

Me er glade og nøgde - 
og let for all del ikkje vesla suse rundt aleine med Frøken Fryd (assistenten) - 
dei kan finne på å kome attende med godteri og ein kvalp,
som de ser.....