En som het En
kom krypende opp fra vannet
da sola gikk ned
og la seg stille ved føttene mine.
Alle badegjester forsvant
med bager og baller i støvete biler.
Mørket senket seg, skyene samlet seg,
luften ble kjølig.
En som het En sa ikke noe,
men krummet seg inn mot meg.
Tunge regndråper sa
at jeg måtte ta
en som het En
med meg hjem.
Annie Riis
1 kommentar:
Hmmmm, fint dikt, men rart språk, kan det vera bymål?
Legg inn en kommentar