mandag 4. mars 2013

Ensomheten

En som het En 
kom krypende opp fra vannet 
da sola gikk ned 
og la seg stille ved føttene mine. 
Alle badegjester forsvant 
med bager og baller i støvete biler. 
Mørket senket seg, skyene samlet seg, 
luften ble kjølig. 

En som het En sa ikke noe, 
men krummet seg inn mot meg. 
Tunge regndråper sa  
at jeg måtte ta 
en som het En 
med meg hjem. 

Annie Riis

1 kommentar:

besten sa...

Hmmmm, fint dikt, men rart språk, kan det vera bymål?