Eit av dei finaste menneska i livet mitt er ikkje her lenger. Eg likar å tru at ho er reist for å møte maken sin, og at dei sit på ein benk i ei blomstereng og er lukkelege over endeleg å treffast igjen. Det fine er at eg tenkjer at dei vakar over oss og vil sjå til at det går oss vel.
Vonar me ein dag skal sjåast igjen, den trillande låtten vil nok leie oss riktig veg.
3 kommentarer:
En fint tanke, som eg absolutt deler med deg <3
Du er bare så fin ! Godt å ha slike tanker, de gir trøst i ei vanskelig tid.
Bestemor
Heilt einig dei passar nok på oss på same måte som når dei var her. Dei sit nok på kanten av ei sky og dinglar med beina og ser ned på oss.
Legg inn en kommentar