tirsdag 1. desember 2009

Velkommen til Nederland..


Jeg blir ofte spurt om å forklare
hvordan det er å ha et handikappet barn,
for å prøve å hjelpe de som ikke har delt denne unike opplevelsen
 til å forstå hvordan det er,
slik at de kan forestille seg hvordan det føles.

Når du venter et barn,
er det som å planlegge en fantastisk ferietur til Italia.
Du kjøper en stabel med guidebøker og legger store planer.
Colloseum, Michelangelos David. Gondolene i Venezia.
Kanskje lærer du noen nyttige fraser på italiensk.
Alt er veldig spennende!

Etter måneder med ivrig forventning
kommer endelig dagen.
Du pakker kofferten og drar avsted.
Flere timer senere lander flyet.
Flyvertinnen tar mikrofonen og sier,
“Velkommen til Nederland”
“Nederland?!” sier du.”Hva er det du sier, Nederland?
Jeg hadde bestilt tur til Italia!
Jeg skulle vært i Italia nå.
Hele livet mitt har jeg drømt om å få reise til Italia.”

Men det er en endring i flyets rute.
Du har landet i Nederland og der er du nødt til å bli.
Det viktigste er
at de ikke har tatt deg med til et forferdelig sted
fyllt med nød og sykdom.
Det er bare et annet sted.
Så du må gå å kjøpe nye guidebøker.
Og du må lære et helt nytt språk.
Og du vil bli nødt til å møte en hel del mennesker
som du ellers aldri ville ha møtt.

Det er et annerledes sted.
Det er roligere enn Italia,
ikke så flott som Italia,
men når du har vært der en stund
og du har fått pusten igjen,
ser du deg rundt…og du begynner å legge merke til
at Nederland har vindmøller.
Og Nederland har tulipaner.
Nederland har til og med Rembrandt.

Men alle du kjenner er travelt opptatt
med å reise frem og tilbake til Italia,
og alle skryter av hvor fabelaktig flott de har hatt det.
Og for resten av ditt liv kommer du til å si:
“Ja, det var dit jeg hadde tenkt meg også.
Det var det jeg hadde planlagt.”

Og smerten ved det vil aldri, aldri bli borte,
fordi tapet av en drøm er et veldig, veldig tap.
Men hvis du tilbringer livet med å sørge over
at du ikke kom til Italia,
vil du aldri føle deg fri til å nyte de helt spesielle og skjønne sidene ved Nederland.

Emily Pearl Kingsley


Takk til Linda som gav meg dette diktet.
Me nikka gjenkjennande.

7 kommentarer:

besten sa...

Utruleg tankevekkande beskrivande dikt som passar i mange samanhengar. Som alvorleg sjuk kan ein og ha liknande opplevelse, men så lenge ein får vera i Nederland er det råd å gjera det til ein ok stad, med mykje positivitet og gleda. Hipp hurra for Nederland

Linda sa...

Detta e bare så nydelig! Bare kjekt å kunne formidle det videre.. :) Det henge på veggen på jobb, og eg blei så rørt når eg leste det...det gjør det no og, når eg lese det for n`te gang...Stor klem til dere!

Geitrams sa...

Her vart mykje sagt i eit fint dikt :)

itla sa...

Utrolig vakkert om et vanskelig tema! Jeg trodde det var du som hadde skrevet det helt til jeg så et annet navn nederst. :)

Bibliotekarspira sa...

Ja, det er verkeleg eit flott dikt.
Iselin: Eg skriv helst nynorsk, men takk for at du trur eg er så flink :0)

9nah sa...

Nydelig dikt.. og så bra beskrevet! :)

ane sa...

Dette var så rørande og så kjent og så fantastisk på same tid... Tusen takk for at Linda delte det med deg, og du delte det med oss... Anita